17. februar 2026
Når vi nærmer oss 17. mai, får vi hvert år mange spørsmål:
«Er denne bunaden godkjent?»
«Må den være sydd av en bestemt aktør?»
«Har noen enerett på denne bunaden?»
Dette blogginnlegget er ment som folkeopplysning. Ikke som kritikk – men som en ryddig gjennomgang av hva som faktisk gjelder.
Nei.
Det finnes ingen statlig godkjenningsordning for bunader i Norge.
Ingen offentlig instans utsteder sertifikat eller «godkjenner» bunader juridisk.
Begreper som:
brukes i markedet, men har ingen offentlig eller lovfestet forankring.
Bunad er ikke regulert gjennom egen lovgivning.
Norsk institutt for bunad og folkedrakt og Norges Husflidslag arbeider med dokumentasjon, forskning og formidling av bunad og folkedrakt.
Ifølge Store norske leksikon beskrives bunad som en tradisjonsdrakt med historisk forankring, utviklet på bakgrunn av folkedraktmateriale, rekonstruert og videreutviklet gjennom 1900-tallet.
Bunad er altså:
Det betyr også at det kan finnes variasjoner innenfor samme bunad.
Her oppstår mange misforståelser.
1 - De fleste bunader eies ikke av én aktør
De aller fleste bunader bygger på historisk kildemateriale som ligger i det offentlige rom. Det finnes derfor normalt ingen eiendomsrett til selve bunaden som kulturuttrykk.
Ingen butikk eller organisasjon eier for eksempel:
Selv om enkelte aktører kan ha utviklet eller vært tidlig ute med rekonstruksjoner, gir ikke det automatisk juridisk enerett til å produsere bunaden. Det betyr at flere kan sy samme bunad – så lenge de ikke krenker konkrete rettigheter.
2 - Når finnes det rettigheter?
Det finnes unntak. Dersom en bunad eller drakt er:
kan den være beskyttet av åndsverkloven. Et eksempel er jubileumsdrakten designet av Eva Lie i samarbeid med Oslo kommune. En slik konkret design kan være rettighetsbeskyttet. Men dette gjelder ikke de fleste historisk baserte bunader.
3 - Hva med Heimen Husfliden?
Heimen Husfliden og andre aktører har gjennom historien hatt en viktig rolle i utvikling og popularisering av bunader. Det betyr likevel ikke automatisk at de «eier» bunadene.
Det kan eksistere:
Men det gir ikke nødvendigvis enerett til selve bunaden som kulturarv.
Bunad er identitet.
Bunad er følelser.
Bunad er tilhørighet.
Når noe betyr mye, ønsker vi trygghet.
Ordet «godkjent» gir en følelse av sikkerhet og autoritet.
Men juridisk sett finnes det altså:
Det betyr at du bør stille andre spørsmål enn: «Er den godkjent?»
Spør heller:
Det er kvalitet, håndverk og dokumentasjon som betyr noe – ikke et ord uten juridisk grunnlag.
Hos Hulda Bunader mener vi:
Vi mener det er viktigere å snakke om:
enn å bruke begrepet «godkjent».
De fleste bunader i Norge er utviklet på grunnlag av historiske kilder og tradisjonsmateriale som er en del av vår felles kulturarv.
De eies ikke av én butikk.
De eies ikke av én organisasjon.
De eies av fellesskapet.
Samtidig skal vi ha respekt for reelle rettigheter der de finnes – og for designere som har skapt nye uttrykk.
Før 17. mai
Når bunaden tas frem, håper vi at flere kjenner på stolthet – ikke usikkerhet.
Bunadens verdi ligger i:
Ikke i et stempel som ikke finnes.
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer med nyttig kunnskap, inspirasjon og eksklusive ressurser – helt gratis!
Hos Hulda Bunader brenner vi for å bevare og videreføre bunadstradisjonen samtidig som vi gir deg muligheten til å skape og tilpasse din egen bunad. Vårt nyhetsbrev er en måte å gi noe tilbake til deg som deler denne lidenskapen. Du kan når som helst melde deg av – men vi tror du vil sette pris på innholdet vi deler!
